Språk/Languages
Norsk Julevsáme English Русский
Du er her:

Kort om Zapffe

Kort om Zapffe (hentet fra ”Fjellpionerer med skisseblokk” av Lena Fauske og Øyvind S. Bruland

Peter Wessel Zapffe (1899–1990) var filosofen, humoristen og tindebestigeren som skrev sin juridiske embetseksamen på vers. I studietiden i Oslo ble han kjent med Arne Næss og lærte seg fjellklatring på Kolsås. Vel tilbake i sin fødeby Tromsø gjennomførte han blant annet mer en 20 førstebestigninger. Zapffe ble en markant person i klatre-Norge med sine mange og litterære bidrag og humoristiske tegninger. I sin omtale av fjellklatring sa han: «… en sport for enkeltmennesker, for originaler og outsidere. En sport som forholder seg til anden sport som champagne til bokøl, og som allerede av den grund er uskikket som folkesport i Norge. Og hvem kan for alvor tænke paa aa anbringe det brede lag paa steder hvor der snaut er plads til en eneste søkende sjæl?»

Zapffe regnes blant eksistensfilosofene og var blant annet inspirert av Arthur Schopenhauer’s filosofiske pessimisme. I sin doktoravhandling formulerte han det som skulle bli en livslang innsikt. Ideen om at mennesket er overutviklet i forhold til de omstendighetene de lever under og derfor ikke passer inn i naturen. De har derfor ingen mulighet til å få tilfredsstilt sitt behov for en overordnet rettferdighet i tilværelsen og mening med livet. Hans perspektiv på klatring kan kanskje sees i lys av dette. Arne Næss har gjengitt følgende om Zapffes perspektiv: «Klatring er meningsløst som livet selv, sa han, men det distraherer oss utmerket».

Zapffe er særlig kjent for sine klatrelitterære beskrivelser. I flere essays og fortellinger beskriver han spissfindig og humoristisk sine eskapader i naturen. Hans essay «Stetind» ble første gang trykket i Turistforeningens årbok av 1937. Fjellet omtales her som gigant, titan, majestet og helveteshorn: « … en ambolt hvorpå gudene kan hamre». Selveste Slingsby hadde i 1904 mislyktes i sitt forsøk på å førstebestige Stetind: «The ugliest mountain I ever saw. There is nothing like it in the world». Det var et bilde tatt av tinden i 1904 som var den utløsende årsak til at den norske klatretrioen Schjelderup, Bryn og Rubenson, som de første, besteg Stetind 30. juli 1910. I boken «Barske glæder» fra 1969 finner vi flere av Zapffe’s essay samlet, blant annet «Stetind» og en utvidet, tidligere ikke trykket versjon av «Fire Korstog til Piggtind». Dette er fortellinger som i dag er å regne som klassikere og som har åpnet den nord-norske fjellverden. Zapffe har gjennom sine tekster forenet nordnorsk humor med en sann intellektuels klare tanke og skarpe penn. Han kom selv aldri opp på Piggtind, tross sine fire forsøk på å vinterbestige toppen – første gang, julen 1922. Toppen ble først vinterbesteget i 1971.

Zapffe var skeptisk til alt som smakte av å være organisert og kjent som en einstøing. Hans første søknad om medlemskap i Norsk Tindeklub ble formet nærmest som en antisøknad hvor han ironiserte over og tonet ned sine klatrebedrifter. Hans søknad ble avslått, men han takket senere ja til invitasjonen som innbudt medlem i klubben. ”Forresten er tindebestigning slet ikke «sport». Den er dionysisk livsbekreftelse. Den er menneskekrypets møte med vredesrynkene i jordens ansigt. En Dante-færd langs Infernos kjæver, et buestrøk av liv over den stenvordne stillhet”. P.W. Zapffe

Teksten er publisert med forfatternes tillatelse. Den fullstendige teksten finner du her: http://www.bruland.info/index.php?mid=14&k=bruland/Cultural%20projects

 

Tysfjord kommune, Boks 104, 8591 Kjøpsvik
postmottak@tysfjordkommune.no
Telefon: 75 77 55 00, Faks: 75 77 55 55
www.tysfjord.kommune.no
Kontakt