Språk/Languages
Norsk Julevsáme English Русский
Du er her:

Storelv og Anders Nilsen

Etter at Tysfjord ble egen kommune i 1869, opplevde flere av kommunens småsteder tilflytting. Storelv var ikke noe unntak i denne sammenhengen. Ved folketellingene rundt 1900 bodde det 26 personer ved Storelv, på Stetindens sør-østside.

Tekst: Unni Skoglund

En av Sorelvbeboerne var Anders Nilsen, eller Stefjord Ánndá, som han etter hvert fikk som tilnavn. Han var en markant skikkelse i Tysfjord i sin samtid.

Anders Nilsen kom til verden 15. november 1850, dypt inne i Nattavaaras skoger, blant skogsamene i Gällivareområdet. Foreldrene hans var opprinnelig reindriftssamer, men måtte legge opp. Som barn fikk Anders opplevde Lars Levi Læstadius, som virket i svensk Lappland, på nært hold. Ved en anledning satt han visstnok på fanget til Læstadius og spurte da prosten om han trodde han var Guds barn. Læstadius skal ha svart guttungen at Gud ønsket både Lars Levi og Anders som sine barn. Kanskje var det møte med Læstadius som gjorde at Anders Nilsen valgte å selv forkynne.

Til Tysfjord kom han i 1899 gjennom sitt arbeid for Finnemisjonen. I Adolf Steens bok ”Finnemisjonen 75 år” (utkom i 1963) finner vi følgende avsnitt: Anders Nilsen Stefjord (1850 – 1939) var same og arbeidet leilighetsvis i Tysfjord fra slutten av 1899 til utgangen av 1895. Han berettet om store forsamlinger, begjær etter å høre Guds ord på samisk og at det ”viste sig hos mange at være en levende Sands for Guds Ord.”

I Norsk Finne-Missions årsberetning for 1890 kan man lese Anders Nilsens gjenfortelling av det første misjonsbesøket han gjennomførte i Tysfjord:

”Jeg ankom til Tømmervik (i den ydre del av Hellemofjorden) Julaften (1889), og fortsatte Juledag Reisen derfra videre indover til Skolestedet Musken, hvor i de tre første Juledage holdtes flere Opbyggelser, der dog ikke var videre godt besøgte, da Veiret var stormfuldt. Fra Musken begav jeg mig til det afsidesliggende Hellemobotten (den aller inderste Del af Fjorden), hvor jeg talte for Gaardens Folk samt andre Medreisende fra Musken. Fra Hellemobotten reiste jeg så til Nordbugt (ligeledes i den indre Del af Fjorden), hvor jeg holdt tre Opbyggelser for omkring 80 tilhørere. Derfra vendte jeg tilbake til Musken og samlede atter dette Steds talrige Beboere til opbyggelige Samtaler. Videre fortsattes Reisen udover til Tømmervik. Her holdtes tre Opbyggelser, hvorved der var omtrent 90 Personer tilstede. Paa Opfordring besøgte jeg dernæst den med Hellemofjordens ligeløbende Grundfjord, som ogsaa beboes af endel Finnefamilier, og hvor jeg paa flere Steder talte Guds Ord under stærk Tilstrømning fra begge Fjorde.”Han skal ha vært en begavet forkynner, som selv satte Bibelen og Luthers postille svært høyt.

Etter reisen i Tysfjord i 1889 ønsker sogneprest Herberg en gjentakelse av denne året etter og Anders Nilsen ble sendt ut for å forkynne i området igjen.


I Norsk Finne-Missions årsberetning for 1891 skriver han blant annet: Finnemissionens utsendte modtoges ogsaa denne Gang med stor, udelt Glæde, og har han i Opdrag fra Lapperne at frembringe kjærlig Hilsen og Tak.

Anders Nilsen må ha likt folkene han møtte, og mulighetene som lå i området, for han slo rot inne i Stefjord. Sammen med sin andre kone, Kathrine Nielsdatter, bygde han seg bopel ved Storelv. Huset han oppførte lå der rasteplassen i dag ligger, like ved tunnellåpningen.

Hans første kone, Bolette Olsdatter, Soadás, hadde dødd etter få års ekteskap. De fikk fem eller seks barn. Men mistet også to sønner i 1895, under Finnmarksfiske.

Oldebarn av Stefjord Ánndá, Einy Andvorsen, forteller:

– Oldefaren min kom til Storelv på 1800-tallet og slo seg ned. I tillegg til å forkynne virket Anders også som lærer. I sitt andre ekteskap fikk Anders fem barn. Bestefaren min, Ole Andersen var fra det første ekteskapet. Broren hans Simon Andersen, var en annen og så hadde de en søster jeg ikke husker navnet på, sier Einy.

Hun forteller videre at bestefaren, Ole Andersen bygde seg et tømmerhus på Storelv, ikke langt fra huset til foreldrene. De hadde krettur slik det var vanlig på den tida. Da hun var unge var hun ofte på gården besteforeldrene hadde bygd opp.

– Jeg tilbrakte mye tid på besøk hos dem. Besteforeldrene mine hadde rundt seks barn og mistet en som var liten. Ungene deres vokste opp på gården ved Stetind. Ungene bodde der til de ble så gamle at de måtte ut for å finne arbeid andre steder, forteller hun og tilføyer: –  Men på slutten av1960-tallet flyttet også besteforeldrene mine bort. De bosatte seg på Hjulpoldnes. Det var her jeg vokste opp. De begynte å bli gamle og det ble tungvint å bo ved Storelv. Det gamle tømmerhuset de hadde levd i ble revet og det ble bygd hytte på tomta isteden. Denne hytta står fortsatt og blir brukt av familien.

Einys slektning, Simon Andersen, var en aktiv fjellmann og guidet klatrere ved flere tilfeller. Peter Wessel Zapffe var blant dem som brukte Andersen som guide. Det skriver han i Årsberetningen til Den norske turistforening i 1937.

Skriftlige kilder:
Norsk Finne-Missions årsberetning for 1890 og Norsk Finne-Missions årsberetning for 1891
Boka Finnemisjonen 75 år, av Adolf Steen, utgitt i 1963
Artikkelen Stefjord-Ànndá, av Knut-Tore Andersen, Årbok for Tysfjord , årgang 2 (1984)
Notis om Storelv, Årbok for Tysfjord, årgang 12 – 1994.
Peter Wessel Zapffes artikkel Stetind i årsberetningen til Den norske turistforening i 1937.

Takk til Einy Andvorsen og til generalsekretær i Norges Samemisjon, Magne Gamlemshaug, for velvillig hjelp i informasjonsinnhentingen.

Tysfjord kommune, Boks 104, 8591 Kjøpsvik
postmottak@tysfjordkommune.no
Telefon: 75 77 55 00, Faks: 75 77 55 55
www.tysfjord.kommune.no
Kontakt